“Asthma Right Care – Norge”

 

Teach-the-Teacher – økt kompetanse på lungemedisin i allmennpraksis

 

Lunger i praksis er nå med i IPCRG sitt store prosjekt, «Asthma Right Care». Målet er å bedre behandling og oppfølging av pasienter med astma. Internasjonalt har vi sett et stort overforbruk av SABA (korttidsvirkende betaagonister), samt underforbruk av ICS (inhalasjonssteroider).  Du kan lese mer om prosjektet og se hvordan man jobber i de forskjellige deltagerland på www.theipcrg.org/asthmarightcare

​

I Norge ønsker vi å øke kompetansen i primærhelsetjenesten hos medarbeidere på legekontor med hovedfokus på spirometri og inhalasjonsteknikk.  For å gjøre dette vil vi bruke en opplæringsmetode som også IPCRG har brukt mye, «Teach-the-Teacher» (du kan også lese om dette på: Teach the teacher | IPCRG.).

​

Kort fortalt går har prosjektet tre faser; første fase er et seminar med sentrale medlemmer av arbeidsgruppen – der blir det opplæring i fag og pedagogikk. Et utkast til opplæringsmodul vil bli diskutert. I andre fase vil de sentrale medlemmene arrangere opplæringskurs for medarbeider i sine områder. Dette vil bli kortere kveldsmøter og vi vil sikre at deltagerne får god kunnskap om faget og føler seg trygge på å presentere.

​

Siste fase blir at deltagerne på trinn to har lokale møter på legekontorer i sine områder der opplæring blir gitt til medarbeidere.

Du finner beskrivelse av prosjektet under. Vi har søkt støtte fra Legeforeningen og IPCRG. Vi er svært glade for at IPCRG har godkjent vår søknad. Dersom du er interessert i prosjektet, ta kontakt på mail – anders.ostrem@outlook.com

​

 

Mer om prosjektet:  

 

Prosjekt: Prosjektet gjelder Primærhelsetjenesten

Prosjektnavn: «Teach-the-teacher», økt kompetanse på lungemedisin i allmennpraksis.

Emneord: Primærhelsetjenesten, spirometri, inhalasjonsteknikk, kompetanse

Prosjektsammendrag: Formål er å øke kompetansen i primærhelsetjenesten på områdene spirometri og inhalasjonsteknikk ved å gi opplæring til medarbeidere på fastlegekontorer. Prosjektet har tre trinn, opplæring av en sentral kompetansegruppe (trinn 1) som utdanner medarbeidere i sin region (trinn 2). Disse medarbeiderne gir så opplæring lokalt (trinn 3).

​

Formål/problemstilling: Både diagnose og oppfølging av astma og kols foregår i stor grad i primærhelsetjenesten i Norge. I motsetning til mange land har alle fastlegekontor i Norge tilgang til full spirometri med mulighet for både flow/volum og volum/tids kurver. Hovedmengden av inhalasjonsmedisiner forskrives også fra fastlege. Imidlertid er det stor variasjon i kompetanse når det kommer til utførelse og tolkning av spirometri, samt forskriving av riktig inhalasjonsmedisiner og veiledning i bruk, inkludert inhalasjonsteknikk. Det er også stor variasjon i opplæring og volum av bruk av spirometriundersøkelse samt et vedvarende behov for kompetanseheving. Det er behov for repetisjon av opplæring med jevne mellomrom, særlig i de tilfeller der spirometeret brukes sjelden. Det gjennomføres i dag i begrenset grad systematisk opplæring i legekontor. Får å bedre opplæring vil god tilgang på forelesere, kursholdere lokalt kunne bidra til bedre opplæring og varig kompetanseheving. 95% av spirometrier gjøres i dag av hjelpepersonell. Uten jevn kompetanse i bruk av spirometeret vil ett vesentlig verktøy til å diagnostisere, gradere og følge opp obstruktive lungesykdommer. Det er vist at feilbruk av inhalasjons medisiner er stabilt høy (opptil 70% har feil teknikk). Det er i dag mange forskjellige inhalatorer på markedet og det er krevende for både helsepersonell og pasienter å holde oversikt over riktig bruk. Nasjonale og internasjonale retningslinjer anbefaler årlig gjennomgang for pasienter med astma og kols (årskontroll). For at dette skal være mulig å gjennomføre i en travel praksis vil bruk av medarbeidere være sentralt. I Norge er det stort sett helsesekretærer som bistår fastlegen, på noen kontorer finnes også sykepleiere. Målgruppen for prosjektet er medarbeidere på fastlegekontor og formålet er å øke deres kompetanse slik at de kan bidra i diagnose og oppfølging av pasientene.

 

Materiale/Metode: Internasjonalt har IPCRG (www.theIPCRG.org) lang erfaring med kompetansebygging i primærhelsetjenesten ved bruk av «Teach-the-teacher» metodikk. Prosjektet vil tilpasse dette til norske forhold – og vil ha tre trinn: Trinn 1: Medarbeidere fra 4-6 legekontorer i flere helseregioner blir rekruttert. Det er vesentlig at de som rekrutteres er medarbeidere som har motivasjon for å bidra til undervisning og opplæring av andre kollegaer. Denne gruppen vil få opplæring over 1,5 dager der både sykdomskunnskap og pedagogikk (hvordan holde kurs) vil være sentralt. Det vil bli en blanding av foredrag og gruppearbeid med praktiske øvelser. I løpet av samlingen vil man utarbeide en opplæringspakke om spirometri og inhalasjonsteknikk. Trinn 2: Ressurspersonene fra trinn 1 vil holde opplæringskurs lokalt, over 2-3 kvelder av andre medarbeidere som er motivert til å holde lokale kurs/opplæring. Her vil fokus være på den praktiske bruken av opplæringspakken. Trinn 3: Lokale foredragsholdere fra trinn 2 vil holde kurs lokalt, enten på enkelte legekontorer, eller for flere lokale kontorer dersom de kan samles for opplæring. På alle trinn vil det være ressurspersoner fra Lunger i praksis til stede for å veilede. Prosjektet har som mål å rekruttere 5-6 medarbeidere på trinn 1, på trinn 2; 5 x 5 = 25 som vil kunne nå ut til potensielt 100 medarbeidere på trinn 3.

 

Referanser på "Teach the teacher" prosjektet:

1. McDonnell J, Williams S, Ryan D, Pinnock H, Correia de Sousa J. Improving care for people with asthma: building capacity across a European network of primary care organisations – the IPCRG’s Teach the Teacher Programme. J Glob Health Rep 2018;

2. 2: e2018026 2. https://www.ipcrg.org/projects/education/teach-the-teacher

 

Formidling/publisering av resultater: Mål for prosjektet vil være å avholde lokale kurs på legekontorer, i tillegg vil det utføres en kunnskapstest og vurdering av egen fortrolighet med å holde kurs på trinn 1 og 2, samt en kunnskapstest på trinn 3. Resultater og erfaringer vil bli forsøkt publisert som en beskrivende artikkel i Tidsskriftet samt i Helsesekretæren (fagblad for helsesekretærer).